- Jeg har alltid hatt en tro som brenner i meg, men livsstilen som følger med har ikke alltid passet meg.
Han hadde lyst til å bli prest som ungdom også. Han hadde vokste opp i et kristent hjem med en familie som var aktiv i Normisjon. Men ungdomstida ble vanskelig for Lars.
- Jeg gjorde opprør. Jeg strevde en del i oppveksten og var skolevegrer. Det utviklet seg til angst og manglende livsmestring. Jeg var innom kristne miljø, men fant aldri min plass.
Lærer og spesialpedagog
Han utdannet seg og flyttet etter hvert til Trondheim hvor han jobbet med ungdom, som lærer og spesialpedagog, i ungdomsskolen og som prosjektleder for tiltak for ungdom som ikke hadde utbytte av ordinær undervisning.
- De som står på sidelinja, som ikke passer helt inn. De brenner jeg for.
Men selv om han kjente at han ikke passa inn, tok han livssyn mellomfag.
- Trua har alltid vært med meg, og for et par år siden starta noe i meg. Faren min døde. Og et halvt år senere døde min søster. Men før hun døde fortalte jeg henne at jeg hadde lyst til å studere for å bli prest. Det gjør du, sa hun, forteller han.
Muligheter
Han begynte å leite etter muligheter og veger frem til målet.
- Og jeg fant en overkommelig veg. Jeg ringte biskopen, for jeg ville gjerne jobbe mens jeg studerte. Og med min faglige bakgrunn fikk jeg begynne rett på mastergraden.
Den første samtalen med biskopen foregikk over en frokost.
- Jeg ringte og sa at «nå vil jeg gjerne snakke med deg». Det førte til at jeg fikk være med på et veiledningsopplegg. Jeg observerte og fikk være med på mer og mer. I dag jobber jeg som prestevikar i Ekne og Markabygda menighet.
Utenforskap
Lars Arnfinn Fjær tar med seg egne erfaringer med utenforskap, som menneske og spesialpedagog inn i presteyrket.
- Det er gode erfaringer å ha med seg i møte med menigheten. Når jeg ser utover menigheten i gudstjenestene ser jeg mennesker i ulike livsfaser og situasjoner, og tar med meg forståelsen av at vi alle er forskjellige og har ulike behov. Jeg tenker ikke bare på å gi, men å streve etter å møte og se mennesker.
Samtalen
Det er ikke bare i gudstjenestesammenheng han møter mennesker.
- Jeg møter mennesker på reise i hele området, det kan være samtale i Verdal den ene dagen og en ny samtale i Levanger neste dag.
Samtalene er en viktig del av arbeidsdagen, som inneholder mye forskjellig.
- Det er samtaler og planlegging av dåp og gravferd, eller samtaler med mennesker som trenger det. I tillegg arbeider jeg med konfirmantene og holder gudstjenester.
I sitt møte med folk bruker han også eget trosliv.
- Man må gi av seg selv og bruke eget trosliv.
Han har møtt enkeltmennesker i vanskelige livssituasjoner.
- Mennesker som har mistet noen i trafikkulykker og unge voksne som ikke ser meningen med livet. I slike møter må man ha tid og vise interesse. Det er ikke Hokus Pokus-arbeid, men jeg må spørre og grave. Lytte til hva de har å si.
I nåde
Han er opptatt av det å ha Gud med seg i prestetjenesten.
- Jeg har blitt mer og mer opptatt av at jeg bygger prestetjenesten på nåde. Jeg tror at du har Gud med deg, at du er et redskap i tjenesten. Jeg brenner for å se at Gud møter mennesker.
Stiklestad
Han arbeider i Stiklestad prosti og betegner det som et flott område å arbeide i.
- Stiklestad er fantastisk. Et stort område med forskjellige kirker. Du har de gamle steinkirkene og nyere kirker. Noen steder er det faste kirkegjengere, andre steder ikke. Men folk er engasjerte. Det er spennende å jobbe her og mye liv i kirkene. I tillegg har jeg gode kollegaer.